Det jævla flagget
Det er sommer, det er Pride, og folk er steik forbanna
Juni 2026. Regnbueflagg heises. Voksne blir krakilske. Barn blir hjernevasket. Massehysteri.
Før i tiden kunne man gå et helt liv uten å tenke på homofile ikke-binære transpersoner og hva enn de måtte drive med. De eksisterte simpelthen ikke.
De siste årene har flaggene formert seg som paddehatter, og blafrer prektig på utallige offentlige og private flaggstenger.
Juni. Sommerens hovedrett. Kongen av kalenderen. Måneden som tidligere var noe å se frem til, gir nå mange en vond bismak allerede i mars.
For vi er mange som er jævlig lei av at en marginal, radikalisert og virkelighetsfjern minoritet gjør sine fetisjer og perversiteter til alle andres problem. Hvorfor skal vi akseptere at forvirrede seksuelle avvikere annekterer flere måneder av vår kollektive bevissthet hvert eneste år?
Forstår de ikke at de radikaliserer motparten når de insisterer på sitt forkvaklede verdensbilde? Fatter de ikke at for hvert slag om flagging i skolegården så skaper de enda flere fiender? Klarer de ikke å se at dersom de hadde holdt kjeft og holdt dette innenfor husets fire vegger, så hadde det ikke vært noe problem?
Begriper de ikke at stadig flere vanlige mennesker som tidligere var nøytrale, nå ser seg nødt til å ta til motmæle mot sinnsforvirret kjønnsideologi?
Evner de ikke å se at vi vil ha dem langt til helvete bort fra våre barn?
Det virker ikke sånn.
Vi er flere som reagerer
Det er helt greit å være 100% luftett i pappen og tolke minoritetsrettigheter og flagg som personangrep, så lenge du ikke plager meg med det.
Men det klarer du faen meg ikke! Her skal det skrives kronikker om transing i barnehagen og tvungen Pride i skolelunsjen! Tenk på barna!
Ikke tenk på barna mine, din jævla pervo.
Du har lov til å tisse så mye du vil i din egen bukse av tanken på at transpersoner eksisterer, men å sette av flere måneder til å lage helvete i barnehager, skoler og offentlige etater? Da har du for lengst begynt å tisse i min bukse, og sånt finner jeg meg faen ikke i.
Du må gjerne skade dine egne unger og støte dem fra deg med forkvaklede ideer om biologisk determinisme og kjønnsrollemønstre fra storhetstiden til Leif Juster, men drit nå i å blande inn mine unger i psykosen din. Nå har du gjort det personlig.
Tror du jeg liker å heise regnbueflagg hver jævla sommer? Jeg liker ikke å heise det norske engang. Men har jeg noe valg? Nei!
For jeg vet at dersom du tror at du kan kontrollere én gruppe basert på at du får vondt i tummelumsen av å tenke på dem, så er veien kort til at du utvider territoriumet. Jeg er først og fremst egoist, sekundært vriompeis, og pittelitt atal på morssiden. Jeg gidder ikke å oppdra unger i et land som styres etter sjelelivet til pyser, posører og åndsmasturbatører.
Du skal nemlig vite: takket være deg (ja deg), så henger det minst ett ekstra prideflagg i hovedstaden. Jeg sørget til og med for at det er versjonen som inkluderer transpersoner, bare for at du skal føle maksimal mengde ubehag.
Dra til helvete
Undertittelen her er en generell ytring, men dersom du er for eksempel Joel Ystebø eller Ola Svenneby må du gjerne ta det dypt personlig.
Oppriktig, inderlig og hjertelig: jeg forakter dere på måter dere hverken har intellekt eller fantasi til å begripe.
Bli normale for faen.
Tordentale drives utelukkende av frivillig tvangsarbeid og nyhetsbrevabonnement. Vil du bidra til å videreutvikle vår produksjon av blod, svette og kreative kratfuttrykk? Da kan du abonnere på Tordentales nyhetsbrev.
