Smertefri perfeksjon, perfekte plater og Painkiller
Tøffere enn tusen tog på vei til Tøffestad stasjon.
Alle dyr er like, men noen album er perfektere enn andre – George "Ripper" Orwell (1984)
Snakker man om heavy, må man før eller siden snakke om Judas Priest, noe vi forsåvidt har gjort ved flere anledninger her på bruket. Første gang var da vi anmeldte Sermons of the Sinner av KK's Priest i 2021, deretter Rob Halfords heslige julealbum Halford III: Winter Songs og Celestial i 2022, og så i 2023 da Demolition dukket opp i Forhatte plater-serien.
Det er dessverre ikke godt nok, noe vi gjør et mektig forsøk på å gjøre opp for med dagens episode. Perfekte plater-serien er enn så lenge bare to episoder lang, men innholdet tatt i betraktning varer serien sikkert en arbeidsuke dersom vi bruker mengden ordgyteri albumene trigger hos kjellerstuefolket som målestandard.
Nok snakk! Vi setter oss eksosrypete bakpå motorsykkelen og måker gjennom lydmuren i galskapens hastighet! Temaet er som sagt perfekte plater, og det finnes vel neppe noe mer perfekt enn Painkiller? Det er bare å finne frem det man har av støpejern i heimen og begå seppuku om man er uenig.
Hør episoden
YouTube
Det blir ikke (v)ondere enn dette.
Mer Priest
Alle episoder som inneholder mellom 25 og 100% Judas Priest.
Jeg er faktisk død nå.
Nabogutten, rett før han døde av å ha hørt Painkiller (2001)
